hits

PSKEGRANOLA

Som kjent er jeg en matentusiast og en selvutnevnt hobbykokk. Rosteren min (arbeidsplanen min) ville ha det slik at jeg hadde fri i psken, og slikt takker man jo ikke nei til! Den 3 dager lange miniferien min ble tilbragt p familiens hytte p Sjusjen, og det ga meg tid og sinnsro nok til eksperimentere p kjkkenet. Denne granolaen er glutenfri, fri for raffinert hvitt sukker og full av ntter, fr og andre herligheter som er godt for bde kropp og sinn!

Det er muligens et par dager for sent publisere en pskeoppskrift, men jeg lar aldri en god mulighet til inspirere andre inn p kjkkenet g fra meg. N ligger jeg ogs p sofaen etter ti timers hjemmestandby uten oppringning fra trafikkvakten vr (imorgen skal jeg derimot ut fly litt igjen, fikk jeg beskjed om), s jeg fler det er p sin plass gjre noe produktivt!

 

Granolamiks:

- 2 cups ntter, oppkuttede (jeg brukte 1/2 cup macadamia, 1/2 cup pecanntter og 1 cup mandler)

- 1 1/2 cups havregryn (jeg bruker glutenfrie)

- 1/2 cup gresskarkjerner

- 1/2 cup solsikkekjerner

- 1 1/2 cup puffet ris

- 1/2 cup kakaonibs

- 4 ss chiafr

- Skallet av to appelsiner

 

Sjokoladesaus:

- 1/2 cup kakaopulver

- 1/2 cup kokosolje, smeltet

- 1/3 cup lnnesirup

- 1/2 ts vaniljepulver

 

Fremgangsmte:

1) Sett ovnen p 150 grader.

2) Bland sammen alle ingrediensene til granolamikser, bortsett fra appelsinskallet. 

3) Smelt deretter kokosoljen i en bolle over kokende vann, og rr inn de resterende ingrediensene til sjokoladesausen. 

4) Hell sjokoladesausen over granolamiksen, og bland godt s alle de trre ingrediensene er dekket av sausen. 

5) Spray et stekebrett med kokosolje (eller smr med smr e.l. om du ikke har dette tilgjengelig), og hell granolaen over brettet. Fordel blandingen utover.

6) Stek granolaen i 15 minutter, fjern brettet fra ovnen, og hell over appelsinskallet. 

7) Stek granolaen i ytterligere 3-5 minutter, til appelsinskallet blir gyllent og duften av pske sprer seg i hele rommet.

8) La granolaen avkjles helt fr du har den over i en lufttett beholder. 

Granolaen kan serveres p yoghurt, med mandelmelk og friske br eller spises kun som den er - kun fantasien setter grenser!

 

THE AMERICAN COLLEGE OF NORWAY / ACN - INTRO

Jeg har jo som kjent gtt et r p The American College of Norway (ACN), og jeg tenkte det kunne vre greit dele litt av mine opplevelser fra den tiden (som allerede begynner bli en stund siden, tiden flyr kriminelt fort).Jeg husker godt at jeg savnet dette da jegvurderte om jeg skulle starte p ACN eller ei. Jegsaumfarte jeg internett etter bloggposter om tidligere elevers erfaringer, men jeg fant ikke stort. Det endte med at jeg valgte gi skolen en sjanse, og selvom jeg til tider klaget og grt meg gjennom oppgaver (jeg overdriver ikke) er det en erfaring jeg ikke ville vrt foruten.

ACN ligger i Moss, en 35-40 minutters kjretur fra Oslo (eller 30 minutter, om man er skikkelig stressa). Jeg valgte pendle til skolen to dager i uka istedenfor flytte inn p campus, noe jeg ikke angrer et sekund p. Jeg skal innrmme at jeg ble ekstremt lei av kjre strekningen mellom Oslo og Moss, men vi var flere Oslo-pendlere,s jeg hadde s og si alltid selskap. Dette gjorde ogs at reiseutgiftene sank betraktelig, da vi delte bensin- og bomringsutgifter p alle som satt i bilen. N husker jeg ikke helt hvormye utgiftene kom p i farta, men jeg mener det kostet ca. 200 kroner fram og tilbake totalt. Mye billigere enn en togbillett, og mye mer komfortabelt.

Som pendler, prver skolen legge til rette for at man skal slippe mte opp p skolen hver eneste dag. Jeg hadde derfor to veldig lange dager p tirsdager og torsdager. Dette gjorde at jeg slapp kjre ned til skolen hver bidige dag, og ga meg ogs muligheten til jobbe endel ved siden av. Til informasjon jobbet jeg hver onsdag og fredag, og annenhver lrdag. Pengene kom s absolutt godt med (spesielt siden skolen kostet ca. 30 000 per semester), men jeg hadde svrt lite fritid. Om jeg ikke var p jobb eller skolen, satt jeg hjemme i leiligheten og vred hjernen min for produsere en 5-siders stil. Det var mildt sagt et ekstremt hektisk r med lite tid til meg selv og mine hobbyer.

Dette er timeplanen for vrsemesteret. Jeg hadde da alle fagene p tirsdager og torsdager, bortsett fra Global Physical Environment og Women and Childrens Rights, pluss ar jeg hadde Communications (et nettbasert studie) hver fjerde mandag. Istedenfor disse fagene dro jeg p studietur til Istanbul, som ga meg totalt 5 courses det halvret. Om jeg ikke husker helt feil mtte jeg ha til sammen 15 credits hvert semester, og en vanlig course (som College Comp.) ga meg 3 credits. Jeg hadde alle fagene to ganger i uka (fagene som har samme farge tirsdag og torsdag), bortsett fra Communications og studieturen, som begge var nettbaserte fag.


Det lille fellesarealet i frste etasje.

Det eneste som er negativt ved ikke bo p campus, er at man ikke blir en del av skolemiljet p samme mte. Oslopendlerne satt omtrent allerede i bilen fr siste time var over, og jeg skal rlig innrmme at jeg var med p svrt lite sosiale happenings. Det var selvflgelig noen pendlere som valgte tilbringe mer tid i Moss enn andre, s det er fullt mulig gjre det p den mten ogs. Man gjr det som passer en best. Jeg har ingen problemer med g glipp av en fest i ny og ne (eller hver eneste helg, forsvidt), og Oslo ble p en mte mitt fristed. Mitt poeng er: det er fullt mulig g p ACN og pendle fra Oslo, og samtidig vre med p det sosiale om man vil. Jeg var ikke villig til betale i dyre dommer (jeg vil innrmme at jeg synes prisene for on-campus housing var ganske stive) for bo i en liten by som Moss.


The American College of Norway i all sin prakt.

Om noen dager kommer jeg tilbake med litt mer informasjon om undervisningen og hvordan skolen fungerte i praksis. Har du noen sprsml? Fyr ls!

EVENTYRET ER OVER

To uvirkelige, fantastiske, eventyrlige og litt slitsomme uker p Sri Lanka har dessverre tatt slutt, og vi er tilbake i Norge. Jeg sitter for yeblikket meget dypt begravet i et lass med lekser p strrelse med Mount Everest, s et mer utfyllende innlegg vil komme nr fjellet er besteget. I mellomtiden, her er en liten teaser:


P toppen av Ella Rock, hvor utsikten var s vakker at den ikke kan beskrives.

Utsikten min akkurat n er et farlig tomt word-dokument som skal leveres, helst med noen ord p, i morgen. Ikke et like vakkert syn, vil jeg pst, men jeg kan igrunn bare takke meg selv nr jeg velger reise bort to uker midt i et semester.

INCREDIBLE CURRIES AWAIT

rets kjrestetur med min kjre Fredrik er bestilt, og turen gr til...

SRI LANKA!

Nrmere bestemt Hikkaduwa, p vestkysten.

Vi setter oss p flyet nedover sent i mars, og det kribler i reisefoten allerede. Det er rart hvordan man aldri blir mett p opplevelser, nye inntrykk og nye steder. Jeg har knapt vrt hjemme i tre uker, og jeg er allerede klar for sitte i bilen p vei til Gardermoen med sommerfugler i magen igjen. Jeg krysser fingrene for at tiden gr fort (med studier, jobb og mine utallige andre prosjekter vil nok dette vre tilfellet) og drmmer meg bort til varme sandstrender mens jeg vasser gjennom slaps, snfonner og vanndammer i Oslos gater enn s lenge.

INTERRAIL SURVIVAL KIT

Da jeg og Pia pakket ryggsekken og satte oss p flyet nedover til Malaga, hadde vi ingen tideligere erfaringer med interrailing. Vi hadde heller ikke gjort s voldsomt mye research. Litt av poenget med turen vr var vre spontane, og spontant ble det. Her er noen tips for fremtidige interrailere:

- Pakk s absolutt lite som mulig. Selvom sekken fles lett de frste ti minuttene p ryggen, kommer den til gnage og slite ogfles som en sekk fylt til randen med grstein p slutten av dagen. Husk at du skal ha sekken p ryggen ca. 24/7 samtidig som du vandrer gatelangs. Og da er det greit at du slipper irritere deg over den ene outfiten nederst i sekken som ikke kommer til bli brukt, og som gjr vektsituasjonen betydelig verre.

- Men for all del: heller stor sekk enn liten (sekken i seg selv er jo gjerne ikke s tung). Uansett om du bestemmer deg for ikke handle suvernirer langs veien (som meg), kommer du til ende opp med kjpe suvernirer likevel (som meg).

- En lett sekk er defintivt ogs en fordel om du m ty til lping for rekke neste tog (holdt p kaste min i veikanten under vr togfadese i Madrid).

- Angende klr: jeg er spesielt glad for at jeg pakket med meg ullsokker (hadde dem p meg omtrent 3 dager i strekk) og et svart tyskjrt (150 kroner-ish p H&M). Ullsokkene reddet meg fra fryse til fjell blant annet under nevnte togfadese, og skjrtet kunne brukes til bde hverdag og fest. Et klesplagg, to antrekk - smart.

- Et smart antibaktrielt og kompakt reisehndkle fra HandySize vil spare deg for masse plass i sekken.

- Vi kjpte vr interrailbillett fra www.interrail.eu p Oslo S, men den kan ogs bestilles p internett.

- Last ned appen deres "rail planner", den reddet livet vrt! Appen gir deg mulighet til ske p hvilke togdistanser du nsker innenfor Europas grenser, og fungerer uten internettilgang.

- Det er greit vre obs p at de fleste togene sr i Europa krever plassreservasjon p forhnd. Dette koster rundt 10-15 euro per person, og kommer til vre en like bitter sum med penger betale hver gang, med tanke p at du allerede har betalt for et interrail-pass.

- Ta vrt lille Pariseventyr som kostet oss 110 sure euro til etterretning og reserver plass p tog ut fra Paris s absolutt tidlig som mulig - gjerne flere dager i forveien.

- De fleste tog i Europa (hvertfall flesteparten av de vi tok, spesielt i sr) har nemlig et meget begrenset antall plasser for reisende med interrailpass, og disse fylles opp kjapt.

- Vr derfor s tidlig ute som mulig med reservere plass (hvor kjapt plassene gr er ganske random), og vr alltid forberedt p at du ikke ndvendigvis fr plass p det frste toget videre.

- Jo mer nord vi kom, jo mer tilrettelagt for interrailere ble det. Vi mtte verken betale eller reservere plass p togene i Tyskland, Danmark eller Sverige.

- Det er greit kunne noen ord p sprket til de innfdte i landet - det faktum at vi ikke kunne ordet "tog" p spansk frte til at Pia mtte ty til ungdomsskolefransken sin for finne veien til togstasjonen i Madrid, da vi helt tilfeldigvis snublet over en franskmann.

- Vr reddende engel var defintivt intimservietter. En ndvendighet for en kjapp kattevask p togdoen.

- Ha intimservietter, tannbrste, (en liten tube) tannkrem, deo og andre nskelige skjnnhet- og velvreprodukter lett tilgjengelig verst i sekken. Du kommer til sette meget stor pris p det nr du har en 5-timers togtur foran deg, ikke har tatt en dusj de siste dagene og togdoen ligger kun noen seterader bak deg.

- Og sist men ikke minst: planlegg s lite som mulig! Mesteparten av moroa med turen vr var det spontane i alt som skjedde, og at vi ikke ndvendigvis visste akkurat nr vi skulle dra videre eller hvilke byer vi kom til stoppe i langs veien. Dette gjorde ogs at vi ikke satte oss ned og furtet hver gang vi fikk beskjed om at neste tog ikke gikk om lenge (litt i Madrid, men det gikk fort over). Interrailen vr var et eventyr som tok form langs veien, akkurat som det br vre. Og ikke bli skuffet om du ikke rekker se alt du nsket, det betyr bare at du m ut og reise igjen ved en senere anledning.

...og DET er vel ingen ulempe?

Har du vrt p interrail? Har du noen tips dele med omverdenen?

RETS FRSTE EVENTYR

Allerede knappe 4 dager ut i det nye ret bega jeg og Pia, min trofaste reisebuddy, oss ut p rets frste reise. To dager fr avreise ble enveisbilletten med SAS bestilt til Malaga, med ingen spesifikke planer for reisen videre, annet enn at vi skulle stoppe i Madrid for mte vertsfamilien min fra mitt fantastiske r i Oklahoma i 2009/2010 og Rostock for beske vr venninne og medisinstudent Caroline.


JUST DO IT. And we did. Dette, samt klisjeen "everything happens for a reason", ble raskt turens motto.

Etter en 4-timers flytur p et veldig lite folksomt fly, mtte Malaga oss med 25 varmegrader, srt etterlengtede solstrler og en stillhet en Osloborger bare kan drmme om. Det var tydelig at diverse EU-kriser og lavsesongen hadde satt sine spor. Vi prvde s godt vi kunne nyte hvert eneste sekund med sommerflelse p stranda, vi dristet oss tilogmed til et bad i Middelhavet, fr vi hoppet p toget mot Madrid.


De grne har det godt!


High five for dt.

mte vertsfamilien min i Madrid var like merkelig som det var koselig - gjensynsgleden var stor for begge parter, men mte dem i en europeisk storby var en helt ny setting og opplevelse. Vanligvis er det jeg som besker dem i Yukon, hvor alt er kjent og kjrt for bde dem og meg, men denne gangen mttes vi i en by ingen av oss hadde satt en fot i fr. Det mtes i "min" verdensdel var utrolig gy for en gangs skyld, og det at jeg og reisebuddy ble utnevnt som t-baneguider ga meg flelsen av at det n var min tur til vise fram min del av verden og den europeiske levemten.


Turister med stor T i Madrids strste (?) park.

Etter et hyggelig dgn med min amerikanske familie fylt med latter, sightseeing, mat og glede, hvor vi tilfeldigvis ogs fikk opplevd siste dag av den spanske julefeiringen g av stabelen i Madrids gater, var tiden inne for reise videre. Tideligere p dagen hadde vi booket billetter p 20:30-toget til Barcelona, og planlagt kvelden deretter. Det vi ikke hadde tenkt p, var de enorme menneskemengdene samlet rundt arrangementet vi s p, Three Kings Parade. Denne menneskemengden ble vi nemlig fanget midt i i noe som fltes som en evighet. Med store ryggsekker p ryggen, svetten silende fra hrfestet, mennesker som dyttet fra alle kanter og spanjoler som skjellet oss ut fordi vi angivelig stjal plassene deres, hjalp det ikke beine hele veien til togstasjonen. Vi mistet toget vrt med en margin p et par minutter, og sorgen og frustrasjonen var et faktum. Vi lo og klagde om hverandre i tro Pia og Helle-stil, og ble kjapt enige om at det var en mening bak alt, og at togfadesen vr blir en morsom historie fortelle vre barnebarn om 60 r.


Min kjre vertsmor og oss deltar i Three Kings Parade. Papirbiten ble brukt til fange godteri som ble hevet fra paradedeltagerne til publikum.


Utenfor Madrids kuleste lbutikk. Det VAR s mange tilskuere p paraden atte hjlp.


Man m bare le av slikt i ettertid. Her sitter vi p gulvet (#yolo) p togstasjonen og prver finne ut om verden kommer til g under eller ikke.

Vi hadde en ganske stram timeplan, og mtte vente 10 timer i Madrid p neste tog var ikke en del av den. Dessverre hadde vi ikke noe annet valg enn vente tlmodig p 06:20-toget, og bestemte oss kjapt for at et trstemltid var p sin plass. Fridays ble enstemmig valgt som spisested, og der satt vi helt til de stengte - og enda litt lenger. Da var klokken mellom 01:00 og 02:00, og vi entret vr nye og uvante rolle som uteliggere. Siden toget skulle dra spass tidlig fra Madrid om morgenen, bestemte vi oss for at ta inn p hostell ville frt til undvendig mye styr og stress. Vi begynte derfor vandre fra Santiago Bernabu mot togstasjonen. Om du har vrt i Madrid vet du at dette er en ganske lang gtur. Heldigvis klarte vi dra den utrolig kalde turen ut s mye at den tok 2 timer ved g i snegletempo, ta utallige bilder, lete etter nedtrkket godteri fra paraden tideligere p kvelden og ved ta pauser.


Pia og Helle i et nttskall.


Uteliggere, rett og slett.

Det var ingen tvil om at hjernene vre var trtte etter en dag full av opplevelser og inntrykk. Da vi var om lag 1 km unna togstasjonen og jeg hadde fryst siden det frste minuttet vi tredde inn i vr uvante rolle som uteliggere, inns jeg at ryggsekken min var full av varme klr. Godt innpakket et par minutter senere var humret p vei oppover, og da vi fant en pen Dunkin Donuts klokka 04:30 p natta var vi nrmest i ekstase. Donut og te har aldri smakt s godt. Og da klokka omsider ble 06:20, sovnet vi idet vi satte oss ned i setene vre p toget. Aldri fr har svn fltes s godt. Aldri fr har jeg sovet s tungt. Og aldri fr har 2-3 timers svn gtt s brutalt fort.


Priceless. Lykkeligste yeblikket p lenge.


Slitne, men glade, og endelig framme i Barcelona.

Ettersom vi hadde mistet toget vrt i Madrid, falt hele resten av reiseruten vr videre sammen. Vi hadde nemlig planlagt turen fra Madrid - Paris nye under en over gjennomsnittet god frokost p Starbucks i Madrid. Da vi ankom Barcelona hadde vi ingen anelse om nr neste tog videre ville g, og krysset fingrene for at vi hadde brukt opp alt uhell kvelden fr. Det viste seg at neste tog til Marseille gikk om 6 timer. Til tross for at vi var lettere misfornyd med bli satt enda 6 timer tilbake, forsto vi raskt hvor heldige vi egentlig var. De 6 timene ga oss nemlig rom til nyte en helt fantastisk frokost (med turens beste kaffe) og tid til toure Barcelona som ekte turister i toppetasjen p en turistbuss.


Trtte i trynet, men fortsatt lykkelige.

Det er ingen tvil om at Barcelona er en vakker by, og vi fikk sett mye av den p den knappe tiden vi hadde. Barcelona er defintivt en by jeg skal tilbake til nr jeg slipper g med vinterjakke og backpackersekk p ryggen.


Jeg trenger en palme i stua mi.


Livet uten selfiestick. La Sagrada Familia, designet av Antoni Gaud. Pbegynt i 1883, fortsatt ikke ferdigbygd.

Da klokka nrmet seg avgangstid, tok jeg en titt p Interrail-appen vr (som var helt gratis, og som fungerer uten internett, HALLELUJA) og fant et tog som gikk direkte fra Barcelona til Paris. Og ikke nok med det, det var et lyntog! Lettere desperate etter f plass p dette toget stresset vi som noen gale og ba til hyere makter om at det fantes ledige seter p toget. Vre bnner ble heldigvis hrt. Ekstatiske over at vi slapp stoppe i Marseille (som ville vrt en ganske stor omvei), feiret vi med kjpe mat p en kiosk til over 30 euro (heia konomiske studenter).


Verdens steste lille kopp med cortado var en selvskreven del av luksuslunsjen vr.


En sliten gjeng rett fr ankomst i den franske hovedstaden.

Toget til Paris tok 6 timer, og hadde igrunn ikke vrt s ille om ikke verdens verste far hadde sittet i sammen firrer som oss. Mten han behandlet sin utrolig nydelige snn p vekket et beist inni meg, men svnmangelen fra kvelden fr og et fantastisk mltid sendte meg heldigvis ganske raskt til drmmeland. Der befant jeg meg mesteparten av turen, bortsett fra da jeg vknet av at toetasjerstoget vrt kjrte s fort at jeg trodde det skulle falle fra hverandre. Klokken 22:45 ankom vi Paris, og i tro luksusbackpackerstil valgte vi sove en natt p Holiday Inn. Dette var igrunn ganske langt utenfor budsjettet vrt, men p grunn av total utmattelse og minner fra vr roadtrip p tvers av USA i 2012, hvor vi bodde p nrmest hvert eneste Holiday Inn langs I-40, ble valget enkelt.

Pia har beskt Paris flere ganger fr, for min del var det frste gang jeg satte mine ftter innenfor Paris' grenser (sett bortifra en mellomlanding p Charles De Gaulle ifjor sommer). Siden vi skulle dra videre morgenen etter, kastet vi p oss noen halvrene klr og hoppet i en taxi som tok oss til Eiffeltrnet. Til vr store glede slo klokka midnatt da vi sto der og beundret landemerket, og et ganske s vakkert lysshow bestende av en hel haug blinkende lys startet (bildet av dette ble dessverre sltt av dobbelselfien vr med nevnte trn). Kvelden avsluttet vi med et glass vin, pspandert champagne fra noen fulle menn og lksuppe med et deilig lass ost. Denne dagen ble i ettertid omtalt som "den gode matdagen". Totalt utmattet tok vi taxi tilbake til hotellet, tok tidenes beste dusj (den slo nesten jomfrudusjen etter Roskilde for min del) og nt den fantastisk store og myke hotellsenga i de f timene vi kunne.


En snap sier mer enn 1000 ord.


When in Paris.

Morgenen etter var det tid for reservere plasser p toget som skulle ta oss til Tyskland. Vi hadde p forhnd blitt advart mot togsystemet i Frankrike, men hellet dagen fr ga oss sterke forhpninger om at alt skulle ordne seg. Det gjorde det selvflgelig ikke.

"Two seat resevations for the Paris - Mannheim train at 09:10, please". Damen bak skranken ristet trist p hodet. Tog i Frankrike har nemlig et meget lavt nummer reserverte seter for interrailere, og det lnner seg tydeligvis vre tidlig ute for kapre disse. Dette hadde vi blitt advart mot, men trodde ikke det var noe vi mtte bekymre oss masse for. De tideligere togturene hadde jo gtt relativt knirkefritt. Disse reserverte plassene var selvflgelig allerede booket.

Febrilskt lette damen bak skranken etter andre muligheter for oss. Vi var innom fly, tog innom Belgia, tog innom Nederland, tog innom Kln, buss - ja, alt. Jeg er, som kjent, ikke noe srlig til et morgenmenneske, og frustrasjonen kte i takt med at tiden gikk og 09:10-avgangen nrmet seg. Ettersom vi mtte komme oss videre for rekke beske vr venninne Caroline, bet vi i det sure eplet og betalte full pris (110 euro) for toget til Mannheim, istedenfor en setereservasjon p et senere tog (10 euro). Litt frustrerte unnet vi oss sjokoladecroissant til frokost, og prvde holde fast ved "everything happens for a reason"-slagorden som hadde definert hele turen vr og gitt oss en fantastisk dag i Barcelona.


S frustrert at jeg rett og slett mtte snappe om Skrekkens billettkontor.

det.

Klokken ble 09:10, og toget reiste av sted. Vi var fortsatt litt bitre etter mttet betale full pris for billetten, men etter ha konkludert med at det finnes mennesker som faktisk bruker 110 euro (1000 kroner) p byen p en kveld, senket roen seg, og toget tok oss mot nye eventyr.

I Mannheim fikk vi oss en gledelig overraskelse, og forsto raskt hvorfor Tyskland er Interrail-paradis. Ved alle tideligere togturer har vi mttet reservere seter og betale 10 - 15 euro per person. I Tyskland var ikke dette lenger ndvendig, og billettkjpet tideligere p dagen fltes ikke lenger like ille. Vi hadde jo regnet med mtte betale fr hver togtur i Tyskland ogs. Etter ha bestilt oss mat med min ekstremt rustne tysk, hoppet vi p Berlintoget.

En time inn i togturen begynte folk ringe meg for sprre hvor jeg var. "For vre rlig er jeg ikke helt sikker, et eller annet sted i Tyskland", var svaret. Vi ble informert om terrorangrepet i Paris tideligere p dagen. Jeg hadde nemlig postet et bilde av Eiffeltrnet p bde Facebook og Instagram tideligere p morgenen, noe som vekket uro hos flere. Vi forsto raskt at vi hadde unnsluppet terrorangrepet med litt over en time. Da jeg senere sjekket kartet over hvor angrepet hadde skjedd, grsset jeg. Hotellet vr l kun 1,5 km unna stedet. Vi forsto raskt at togbilletten til 110 euro var verdt hver eneste cent, og konkluderte med at "everything happens for a reason", og takket alle hyere makter for at vi unnslapp Paris fr helvete brt ls.

Toget fra Berlin til Rostock mistet vi selvflgelig med 3 minutter (bokstavelig talt), til tross for at vi beina til riktig plattform s fort vi kunne. Det var surt, men pnet for at vi rakk skvise inn en middag p Vapiano. Vel framme i Rostock mtte Caroline oss p togstasjonen, og ga oss en rask tour av omrdene rundt oss. Resten av kvelden ble tilbrakt p sofaen i leiligheten hennes med te, tyske venner, videre reiseplanlegging, kos og moro. Vi var alle triste for at vi ankom s sent som vi gjorde, men p samme tid fornyd med at vi faktisk kom fram til slutt.


Endelig framme!

Morgnen etter begynte turen hjem brutalt tidlig. Jeg hadde, i kjent Helle-stil, sovnet p sofaen kvelden fr, og ble vekket umenneskelig tidlig av Pia for rekke toget vrt til Hamburg. Hjemreisen var lang, og tok hele dagen. Heldigvis hadde den noen hydepunkter. Jeg fant en 20-pack med l til 100 kroner, vi kjpte parfyme, vi kjrte ferge med toget vrt (!), vi mtte en amerikaner som hadde lrt seg svensk p syv uker og p bussen fra Gteborg til Oslo brukte jeg mesteparten av tiden p peoplewatche en skikkelig skrue om bord.


Lokaltoget fra Kbenhavn til Gteborg tok en hel evighet, og vi ble etterhvert ganske utlmodige.

Vel framme i Oslo konkluderte vi med, som vi ogs hadde gjort ved flere tideligere anledninger, at turen hadde vrt helt fantastisk, og at en lengre og mer omfattende interrail vil skje i framtiden.

Just did it!

Bloggpost om interrailtips kommer i nrmeste framtid.

GUESS WHOS BACK?

Etter ha lekt med tanken om returnere til bloggverdenen i flere mneder, har jeg endelig tatt skrittet. Her vil jeg dele inspirerende og sunne (men samtidig gode) oppskrifter p raw treats og andre stsaker, samt fantastiske reiseopplevelser - to av mine strste lidenskaper.

Og hva passer vel ikke bedre enn innvie bloggen og et nytt reiser med et par bilder fra fjorrets eventyrlige tur til Koh Tao, Thailand?

2015 - bring it on. Jeg er klare for nye opplevelser og inntrykk.




Les mer i arkivet Mars 2016 Januar 2016 April 2015