EN FLYVERTINNE P NYE EVENTYR

I skrivende stund ligger jeg i senga mi i Ume og gjr som jeg gjr best: utsetter leggetiden min. Dette er en ferdighet jeg har finslipt helt siden jeg ble fdt, s jeg kan trygt pst at det er en av mine spesialiteter. Ikke akkurat en god egenskap, vil jeg si, og jeg angrer alltid dagen etter, men jeg kan ikke gjre annet enn godta at det er snn jeg er.

"Ume?", tenker sikker du. "Hvor er det?".

For vre helt dnn rlig er jeg ikke helt sikker selv, men det ligger en plass i Sverige ca. 45 minutter med fly fra Stockholm. Jeg, og ytterligere to andre kollegaer med Oslo-base, har nemlig ftt ren av fly svensk produksjon denne slingen. Det gr enkelt og greit ut p at norsk crew blir sendt til Sverige, og jobber flighter ut fra Stockholm. I bunn og grunn er jobben helt lik (bortsett fra litt forskjell i flytider til forskjellige destinasjoner, naturligvis), men det er likevel interessant se hvor annerledes jobben er p andre siden av grensen. Jeg har blant annet lrt at 90% av svensker drikker kaffen sin med "mjlk".

"Men,", tenker sikkert du, "skulle ikke du p vrferie til Peru?".

Jo, det stemmer! Og det var helt, helt fantastisk. Jeg hadde selvflgelig planer om skrive et par blogginnlegg fra andre siden av kloden - jeg har alltid det nr jeg er ute p langtur - men nok en gang mtte planene skrinlegges. Vi hadde fullt program hver eneste dag, og nr jeg er p ferie velger jeg heller slappe av, nyte og oppleve istedenfor gjre noe jeg fler jeg m, som da alts var slenge inn noen velvalgte ord her. Det betyr selvflgelig ikke at jeg ikke vil poste innlegg om reisen. Jeg har mange innlegg med tips og opplevelser p lur som jeg gleder meg til dele. 

N er det p tide slukke lyset. Imorgen er siste arbeidsdag p denne slingen, noe som betyr at jeg har fri p 17. mai, rets koseligste dag. 

VRFERIE

Det er ikke bare flymaskinene vre som suser avgrde i en sjuk hastighet i luftbransjen, tiden flyr ogs skummelt raskt forbi. I skrivende stund sitter jeg hjemme i leiligheten min med reisenerver jeg ikke har sett maken til. Jeg har nemlig vrferie, og imorgen drar jeg til Peru! Ikke nok med at jeg gleder meg som et lite barn til utforske Machu Picchu og Amazonas, jeg er ogs veldig spent p om vi faktisk fr plass p flyene vre over til Lima. Vi reiser p ID-billetter som standbypassasjerer, noe som betyr at vi reiser kriminelt billig. Medaljens bakside er at vi er avhengige av at det finnes ledige seter p flyet. Er det fullt blir vi stende igjen. I skrivende stund ser det rimelig lovende ut, men ting kan endre seg fort. Jeg har kun gode opplevelser med ID-reiser, og har trua p at det ordner seg nok en gang.

De siste arbeidsslingene mine har vrt nydelige. Jeg hadde blant annet en 5-dagers hvor jeg hadde split duty frste og andre dag (det betyr at man kun flyr en flight begge dager - sent p kvelden og grytidlig p morgenen - med minimalt med hvile i mellom de to, og p grunn av hvilen er det alt man kan produsere disse to dagene), etterfulgt av tre dager standby. Dag 3 ble jeg ikke ringt, og dag 4 og 5 fikk jeg sren meg split duty til Evenes igjen! Jeg elsker split duty, mye fordi man omtrent lander fr resten av befolkningen har sttt opp etter morgenflighten, men ogs fordi sengene vi sover i i Evenes er himmelsk gode. Min 5-dagers bestod derfor av totalt 4 flighter, og slikt m man bare nyte.

Denne slingen har vrt etterfulgt av fantastiske slinger med nydelige kollegaer, hvor jeg blant annet har vrt med sjekke ut/lre opp en ny ansatt. Det er veldig merkelig tenke p at det er mindre enn et r siden jeg var helt ny, og plutselig er det jeg som str p andre siden. Jeg har blant annet ogs tatt en svipptur til nydelige Svalbard, og hatt med kjresten p nightstop i Troms. April har vrt en deilig mned snn schedulemessig, men klok av skade vet jeg at det kun er stille fr stormen. Om sommeren er det et hardkjr jobbe i flybransjen, men jeg kan ikke gjre annet enn elske det!

P fjelltur i Troms. Her har vi besteget Flya med livet som innsats. Utsikten var heldigvis verdt det. Turen tok ca. 25 minutter opp fra bunnen av fjellet, og litt lenger ned i og med at det var stupbratt, isglatt og nrmest risikosport komme seg ned igjen. 

Innflygningen mot Svalbard Lufthavn Longyear. Blir daglig sltt i bakken av hvor fantastisk vakkert hjemlandet mitt er. 

En fornyd og iskald flyvertinne p Svalbard Lufthavn Longyear etter ha flyet nydelige passasjerer hele veien fra Oslo via Troms.

N m jeg sette igang pakkingen til morgendagens eventyr, noe jeg naturligvis har utsatt til siste sekund. Ettersom jeg bor i en trillekoffert tror jeg pakkingen skal g relativt lett.
 

PSKEGRANOLA

Som kjent er jeg en matentusiast og en selvutnevnt hobbykokk. Rosteren min (arbeidsplanen min) ville ha det slik at jeg hadde fri i psken, og slikt takker man jo ikke nei til! Den 3 dager lange miniferien min ble tilbragt p familiens hytte p Sjusjen, og det ga meg tid og sinnsro nok til eksperimentere p kjkkenet. Denne granolaen er glutenfri, fri for raffinert hvitt sukker og full av ntter, fr og andre herligheter som er godt for bde kropp og sinn!

Det er muligens et par dager for sent publisere en pskeoppskrift, men jeg lar aldri en god mulighet til inspirere andre inn p kjkkenet g fra meg. N ligger jeg ogs p sofaen etter ti timers hjemmestandby uten oppringning fra trafikkvakten vr (imorgen skal jeg derimot ut fly litt igjen, fikk jeg beskjed om), s jeg fler det er p sin plass gjre noe produktivt!

 

Granolamiks:

- 2 cups ntter, oppkuttede (jeg brukte 1/2 cup macadamia, 1/2 cup pecanntter og 1 cup mandler)

- 1 1/2 cups havregryn (jeg bruker glutenfrie)

- 1/2 cup gresskarkjerner

- 1/2 cup solsikkekjerner

- 1 1/2 cup puffet ris

- 1/2 cup kakaonibs

- 4 ss chiafr

- Skallet av to appelsiner

 

Sjokoladesaus:

- 1/2 cup kakaopulver

- 1/2 cup kokosolje, smeltet

- 1/3 cup lnnesirup

- 1/2 ts vaniljepulver

 

Fremgangsmte:

1) Sett ovnen p 150 grader.

2) Bland sammen alle ingrediensene til granolamikser, bortsett fra appelsinskallet. 

3) Smelt deretter kokosoljen i en bolle over kokende vann, og rr inn de resterende ingrediensene til sjokoladesausen. 

4) Hell sjokoladesausen over granolamiksen, og bland godt s alle de trre ingrediensene er dekket av sausen. 

5) Spray et stekebrett med kokosolje (eller smr med smr e.l. om du ikke har dette tilgjengelig), og hell granolaen over brettet. Fordel blandingen utover.

6) Stek granolaen i 15 minutter, fjern brettet fra ovnen, og hell over appelsinskallet. 

7) Stek granolaen i ytterligere 3-5 minutter, til appelsinskallet blir gyllent og duften av pske sprer seg i hele rommet.

8) La granolaen avkjles helt fr du har den over i en lufttett beholder. 

Granolaen kan serveres p yoghurt, med mandelmelk og friske br eller spises kun som den er - kun fantasien setter grenser!

 

KARMA

Da, mine damer og herrer, har jeg begtt det store kunsstykket. Hold dere fast.

Jeg har alltid skrytt av at jeg i lpet av mine 9 mneder p vingene i SAS (9 mneder p dagen, faktisk!) aldri har glemt igjen noe ombord. Med mye flybytter (bde planlagte og uplanlagte), farting fra gate til gate, lange dager og mye holde oversikt over, sier det seg selv at det er ganske vanlig at saker og ting gjenglemmes i diverse skap (det finnes S mange av dem!) og bagasjehyller ombord. Bortsett fra den ene gangen i 2009 da jeg mistet passet mitt i selveste Oslo sentrum (en god samaritan fant det og tok kontakt, jeg str han evig takknemlig) p vei til den amerikanske ambassaden, kan jeg med hnda p hjertet si at jeg generelt sett har ganske god kontroll p mine personlige eiendeler. Vel, jeg m ha glemt knock on some wood en av de utallige gangene jeg har skrytt av min totale oversikt over hybelen (alt pikkpakket jeg drar med meg nr jeg er p jobb), for idag glemte jeg igjen mobilen min p en av vre kjre 737-800-maskiner som for yeblikket sover stt p Sola Lufthavn.

Hvordan, tenker sikkert du, er det mulig gjenglemme mobilen, dingsen vi mennesker er s sykelig opptatt av konstant sitte knote p i tide og utide, p et fly etter endt arbeidsdag, nr mlls og hjernedd Facebookscrolling frister som mest? Det har jeg ikke noe godt svar p dessverre, annet enn at jeg kan bekrefte at man fler seg ganske s naken uten en iPhone med rten alarmer for morgendagen p nattbordet. Naken, men fri. 

Problemene startet da jeg skulle prve nste sammen hvor mobilen kunne befinne seg, og hvordan jeg skulle arrangere en gjenforening mellom oss to. Flyene vre flyr p kryss og tvers av landet og Europa hver eneste dag, s jeg konkluderte raskt med at jeg mtte f kontakt med crewet som har ftt ren av fly tidligflighten til Oslo imorgen p det aktuelle flyet. Takket vre et godt intranett var det ikke srlig vanskelig finne ut av nr, hvor og hvem som skal fly LN-RRU mens du og jeg mest sannsynlig fortsatt sover stt, men f kontakt med dem, det viste seg vre verre. Spesielt sent p kvelden, nr man gjerne ikke vil vekke kollegaer med meldinger om at ei blond surrete flyvertinne har forlagt en iPhone p et fly.

Det endte med at jeg la en lapp i resepsjonen crewet som har pick-up klokken 05:55 (bless your souls) med en bnn om lete etter min kjre mobil, som for yeblikket ligger og fryser i ensomhet. 

P mange mter kan dette tolkes som at min (generelt veldig gode) karma spiller meg et puss. For hvor mange ganger idag annonserte ikke jeg "Og fr du forlater flyet, ber vi deg ta en ekstra sjekk rundt deg, s du ikke glemmer igjen noe ombord"? Hele 4 ganger faktisk. 

For frste gang i mitt hotell-liv har jeg bestilt telefonvekking (fr angst av tenke p at jeg ikke har muligheten til slumre) for morgendagen. Jeg er spent p hvordan det skal g, og om jeg m g telefonls i mer enn n natt. N skal jeg f meg noen etterlengtede timer svn p vrt fantastiske hotell i Stavanger, god natt! 

SOFASLITINGA ER OVER

Mine mistanker stemte. Klokken 05:28 ble jeg vekket av en svensk kvinnestemme som nsket meg god morgen, og som kunne fortelle meg at sofaslitinga mi mtte vente til en annen dag. Heldgivis sov jeg betraktelig bedre inatt, og da jeg husket p at jeg hadde en skl med chiapudding ventende i kjleskapet, fant jeg motivasjon nok til forlate den gode, varme senga til fordel for et iskaldt tregulv. Til tross for litt forsinkelser p Flytoget, var jeg p plass til innsjekk klokka 07:15, og fant tre andre kollegaer som ogs ville vre med p tur.

Dagens arbeidsdag var enkel. Tur/retur Amsterdam, og deretter opp til Haugesund hvor solen skinte (jeg skriver skinte, for jeg hrte for noen minutter siden noe som hrtes mistenkelig ut som regn sl mot vindusruta) og jeg for yeblikket befinner meg i en hotellseng. Til min store glede landet vi spass tidlig at jeg fikk tatt en deilig ettermiddagslur (som selvflgelig ble mye lenger enn det som var planlagt) p senga mens solen varmet meg gjennom vinduet. Nr jeg ikke er avhengig av ta treningskten ute (idag var det beina som fikk kjrt seg), pleier jeg unne meg en lur med god samvittighet. Etter misunnelig ha sitti p klappsetet mitt og sett passasjerer sove seg gjennom taksing, takeoff og landing i hele dag flte jeg rett og slett at det var skikkelig fortjent.


Sist gang jeg var i Haugesund dro jeg p joggetur med styrmann opp til Presten. Gudsforlattheten til tross, Haugesund kan faktisk vre skikkelig fint.

Imorgen gr ferden ned til Oslo igjen fr fuglene har vknet, og deretter stikker jeg en tur ned til Paris for ve p min svrt begrensede fransk. Deretter gr turen opp til Oslo igjen, hvor jeg er s heldig at jeg fr tilbringe lrdagskvelden (takk, kjre trafikkvakt). Men frst, noen timer p yet. Takk for meg.

EN MILEPL

Klokken 03:20 idag tidlig startet jeg en ny arbeidsperiode med hjemmestandby. Vanligvis betyr det at livlige Johan ringer meg i 04:27-tiden og nsker meg god morgen, etterfulgt av at jeg prver mumle noe lignende tilbake. Vel, idag ble en hjemmestandbydag litt utenom det vanlige. Jeg ble nemlig ikke ringt!

I 99,9% av tilfellene er standby ensbetydende med jobb. Det har faktisk aldri skjedd meg fr at jeg har ftt g fri nr jeg har vrt schedulert med standby, s da jeg la meg (litt for sent) kvelden fr ba jeg en stille bnn om hvertfall f sove noen f timer ut i standbyen fr telefonen ringte. Og jammen ble ikke bnnen hrt.

Dessverre klarte jeg dra p meg en litt lei forkjlelse under helgens opphold i Kristiansand, s jeg sov helt elendig hele natten. Jeg tror faktisk jeg aldri har sovet s drlig fr. I 6-tiden ga jeg opp. Forfjamset og pjusk labbet jeg inn p kjkkenet, lagde meg bokhvetepannekaker og parkerte skrotten p sofan med mobilen p volum 238402 plassert p brystet. Saken er den at man sover ekstremt drlig nr man legger seg med vissheten om at man nesten helt sikkert vil bli vekket av en telefonopprigning, og at det er svrt viktig at man klarer svare. Jeg str nemlig ikke opp 03:20 nr jeg har tidligstandby (det hadde jo vrt galskap) siden jeg er s heldig bo spass "nre" flyplassen. Vi fr minst 1 time og 40 minutter p oss fra telefonen ringer, ofte enda litt mer, til vi skal sjekke oss inn p basen. Jeg tar meg derfor ofte den friheten sove til 6-7, for s banke liv i meg sjl og parkere p sofan fram til videre ordre.

Jeg l p sofan i 3-4 timer og beveget meg ut og inn av drmmeland i en komalignende tilstand. Da jeg endelig vknet for godt i 11-tiden var det med hjertet i halsen. Da jeg tittet ned p mobilen oppdaget jeg nemlig at mobilen sto p flight mode (litt ironisk, nr jeg tenker p det i ettertid). Jeg ante ikke nr jeg hadde kommet borti det lille flyikonet, men jeg tenkte automatisk ut alle tenkelige worst case scenarios i hodet; "Dem har sikkert prvd ringe meg mange ganger uten f tak i meg, og n har jeg mistet jobben!" og alt annet up that alley. Jeg kastet meg over mobilen og ringte trafikkvakten vr i Sverige, men nei, ingen hadde prvd f tak i meg, og jeg hadde enda ikke ftt noe planlagt arbeid i lpet av dagen.

ha standby er som du kanskje forstr ekstremt nervepirrende. 10 timer med pur uvisshet kan hvertfall ta knekken p meg. Hver eneste lille vibrasjon og lyd fra mobilen fr meg til skvette, og nr det tikker inn mail tr jeg aldri sjekke, i redsel for at det er en passivbillett (noen ganger blir vi sendt passive, alts sittende i kabinen blant passasjerer, til en annen by fordi vi trengs derifra) i mitt navn jeg har mottat. Jeg tr aldri begynne p noen prosjekter av noe slag, for da kan jeg love deg at telefonen ringer akkurat i det jeg starter. Jeg har en teori om at det er fordi jeg begynner senke skuldrene og hpe p at det er min tur til bli glemt, og at det er universet som "straffer" meg. Jeg kommer aldri til glemme den gangen i hst jeg hadde hjemmestandby (men hadde dristet meg en tur til byen) p time 8 av 10, og ringte kjresten for be ham koke opp poteter. Idet jeg la p telefonen, ringte trafikkvakten og fortalte at jeg hadde ftt ren av jobbe p fredagskveldens flight fra Oslo til Vilnius. 


Yoseph, Karl Magnus, Are, Victoria, Nicole og bloggeren sjl p Las Palmas i helgen.

Da klokken nrmet seg 12 begynte jeg se hp i det fjerne, men l som paralysert p sofan og glante p Keeping Up. Annet turte jeg ikke. Da det var en time igjen begynte jeg f hjertebank, og den siste halvtimen er jeg bombesikker p at jeg holdt pusten. 13:20 kom og gikk som et ellers helt ubetydelig klokkeslett, og jeg spratt opp av sofan som et prosjektil klar til utnytte min "ekstra fridag" fullt ut. Tilfeldighetene ville ha det til at solen skinte i Oslo idag, og jeg tilbrakte blant annet 50 minutter p joggetur rundt i min kjre, vakre hjemby som viste seg fra en upklagelig side. 

Imorgen starter moroa p nytt (og dagen etter der, og dagen etter der, og dagen etter der igjen ogs). Imorgen er det som kjent fredag, noe jeg har en mistanke om at betyr produksjon for min del. Det kan jeg dog ikke vite fr telefonen eventuelt ringer. Livet er rett og slett et mysterium p mange mter. Bagen er uansett pakket og nistemat er preppet, s jeg er klar for se hva morgendagen bringer. 

KRS - LPA - KRS

I skrivende stund ligger jeg i senga mi p hotellrommet mitt i Kristiansand, og har serise planer om slukke nattbordslyset, pakke bort Macen og sette rtogfrti alarmen for morgendagen innen klokka runder 22:30, men det tror jeg er en anelse urealistisk. Jeg kjenner meg selv spass godt at jeg vet slike ting fort kan ta en halvtime, men jeg kjenner meg selv ogs spass godt at jeg vet at jeg blir ganske grinete om jeg ikke fr nok svn. Som nevnt prver jeg tilbringe minst 7 timer i drmmeland hver natt, og i dette sekund ligger jeg an til 8 timer og 30 minutter, s jeg vil pst at morgendagen allerede ser ganske s lovende ut.

Morgendagen, ja. I morgen setter jeg, to piloter og ytterligere tre kabinansatte snuta mot Kanariyene for andre gang p 2 uker, en flygning som tar ca. 5 timer - hver vei. I min velkjente overdrevne positive tro har jeg pakket sommerkjolen og bikinien for sikkerhetsskyld, i tilfelle en fugl bestemmer seg for fly inn i en av motorene vre eller et lyn ndelst velger ut akkurat vr maskin som offer s vi m bli over natten. Man kan faktisk aldri helt vite hva framtiden vil bringe, men jeg skal innrmme at sjansen er minimal for at morgendagens hotellrom vil befinne seg p Las Palmas. Uansett s gleder jeg meg til morgendagen, for flygningene vre er chartret. Charterturer er alltid morsomme. Slitsomme, men morsomme. Forventningsfulle passasjerer p vei nedover som ligger p stranda nyaktig 18 minutter etter vi har landet, og slitne, solbrune passasjerer som savner fedrelandet, VG og norsk laks p vei hjemover. Fordi charterturer er spass lange, gir disse flygningene rom for mer prat med passasjerene, og etterhvert blir man buddies med hele gjengen. Stemninga er rett og slett skikkelig god. Og nr jeg str ute p trappa i Sydenvarmen og desperat prver fylle mine skrapa D-vitaminlagre ved hjelp av sola, ja, da skal jeg s absolutt ikke klage.

Som oppbygning til morgendagen har jeg hatt en lett dag p jobb idag, bestende av Oslo - Arlanda - Oslo, 2 timers matpause, og deretter en kjapp flygning fra Oslo - Kristiansand. Kristiansand byr idag p duskregn og litt lett slaps, men ogs et helt genialt konsept som heter "spis for 100", s ikveld har jeg gjort nettopp det. Etter en lpetur p 7 km p mlla tok jeg med meg boka mi, meg selv og penger, og spiste en over middels god middag helt alene p Tilstede Mat & Mer. Etter at jeg begynte SAS har ensomme restaurantbesk forekommet fra tid til annen, og jeg m rlig innrmme at jeg elsker det. Meg, maten min og helt eget valg av underholdning. Slike kvelder passer meg helt perfekt. Den kulinariske opplevelsen toppet seg da jeg for bare 109 kroner ekstra ogs fikk en fantastisk rawkake og en varm kopp med fersk myntete. Jeg kan derfor trygt si at batteriene er ladet til morgendagen.

Fredag kveld p hotell er alltid like interessant, for man vet aldri hvor lenge man vil ligge oppe takket vre brket og levenet fra nrliggende utesteder. Jeg kan melde om litt lett roping utenfor allerede, og jeg tipper lydnivet kommer til ke jevnt og trutt jo nrmere vi kommer morgendagen. I dette sekund ligger jeg ogs an til 8 timer og 2 minutter med svn, s det er p tide pakke bort alle former for distraksjoner og gjre det jeg gjr best: sove. God natt!

THE AMERICAN COLLEGE OF NORWAY / ACN - INTRO

Jeg har jo som kjent gtt et r p The American College of Norway (ACN), og jeg tenkte det kunne vre greit dele litt av mine opplevelser fra den tiden (som allerede begynner bli en stund siden, tiden flyr kriminelt fort).Jeg husker godt at jeg savnet dette da jegvurderte om jeg skulle starte p ACN eller ei. Jegsaumfarte jeg internett etter bloggposter om tidligere elevers erfaringer, men jeg fant ikke stort. Det endte med at jeg valgte gi skolen en sjanse, og selvom jeg til tider klaget og grt meg gjennom oppgaver (jeg overdriver ikke) er det en erfaring jeg ikke ville vrt foruten.

ACN ligger i Moss, en 35-40 minutters kjretur fra Oslo (eller 30 minutter, om man er skikkelig stressa). Jeg valgte pendle til skolen to dager i uka istedenfor flytte inn p campus, noe jeg ikke angrer et sekund p. Jeg skal innrmme at jeg ble ekstremt lei av kjre strekningen mellom Oslo og Moss, men vi var flere Oslo-pendlere,s jeg hadde s og si alltid selskap. Dette gjorde ogs at reiseutgiftene sank betraktelig, da vi delte bensin- og bomringsutgifter p alle som satt i bilen. N husker jeg ikke helt hvormye utgiftene kom p i farta, men jeg mener det kostet ca. 200 kroner fram og tilbake totalt. Mye billigere enn en togbillett, og mye mer komfortabelt.

Som pendler, prver skolen legge til rette for at man skal slippe mte opp p skolen hver eneste dag. Jeg hadde derfor to veldig lange dager p tirsdager og torsdager. Dette gjorde at jeg slapp kjre ned til skolen hver bidige dag, og ga meg ogs muligheten til jobbe endel ved siden av. Til informasjon jobbet jeg hver onsdag og fredag, og annenhver lrdag. Pengene kom s absolutt godt med (spesielt siden skolen kostet ca. 30 000 per semester), men jeg hadde svrt lite fritid. Om jeg ikke var p jobb eller skolen, satt jeg hjemme i leiligheten og vred hjernen min for produsere en 5-siders stil. Det var mildt sagt et ekstremt hektisk r med lite tid til meg selv og mine hobbyer.

Dette er timeplanen for vrsemesteret. Jeg hadde da alle fagene p tirsdager og torsdager, bortsett fra Global Physical Environment og Women and Childrens Rights, pluss ar jeg hadde Communications (et nettbasert studie) hver fjerde mandag. Istedenfor disse fagene dro jeg p studietur til Istanbul, som ga meg totalt 5 courses det halvret. Om jeg ikke husker helt feil mtte jeg ha til sammen 15 credits hvert semester, og en vanlig course (som College Comp.) ga meg 3 credits. Jeg hadde alle fagene to ganger i uka (fagene som har samme farge tirsdag og torsdag), bortsett fra Communications og studieturen, som begge var nettbaserte fag.


Det lille fellesarealet i frste etasje.

Det eneste som er negativt ved ikke bo p campus, er at man ikke blir en del av skolemiljet p samme mte. Oslopendlerne satt omtrent allerede i bilen fr siste time var over, og jeg skal rlig innrmme at jeg var med p svrt lite sosiale happenings. Det var selvflgelig noen pendlere som valgte tilbringe mer tid i Moss enn andre, s det er fullt mulig gjre det p den mten ogs. Man gjr det som passer en best. Jeg har ingen problemer med g glipp av en fest i ny og ne (eller hver eneste helg, forsvidt), og Oslo ble p en mte mitt fristed. Mitt poeng er: det er fullt mulig g p ACN og pendle fra Oslo, og samtidig vre med p det sosiale om man vil. Jeg var ikke villig til betale i dyre dommer (jeg vil innrmme at jeg synes prisene for on-campus housing var ganske stive) for bo i en liten by som Moss.


The American College of Norway i all sin prakt.

Om noen dager kommer jeg tilbake med litt mer informasjon om undervisningen og hvordan skolen fungerte i praksis. Har du noen sprsml? Fyr ls!

EN NY START

Som blogger, og spesielt reiseblogger, kan man trygt pst at jeg er en av verdens drligste. Med fire langturer og n middelslangtur i 2015 kan man jo bare lure p hvorfor ingenting har blitt nevnt her. Svaret er enkelt: jeg har ikke hatt kapasitet til blogge. Med en fulltidsjobb og altfor hye ambisjoner om hva jeg har tid til utrette p n og samme dag, tilbragte jeg rett og slett 2015 i en generelt ganske utslitt tilstand. Heldigvis har jeg innsett at det ikke gr an holde p slik i lengden. Gang p gang har jeg lest i avisen at svnmangel og mangelen p avslapning er noe av det farligste for helsa uten tenke noe srlig annet enn; "neste uke skal jeg legge meg tidligere". Kjenner du meg rett, vet du at dette nrmest er fysisk umulig for meg. Men med et nytt r kommer en ny start, og jeg har bestemt meg for gjre noen store (og noen sm) endringer i livet mitt. Kall det gjerne nyttrsforsetter om du vil. Jeg er ikke noe srlig begeistret for det ordet, fordi det altfor ofte bestr av tomme lfter. Jeg er heldigvis en ganske sta og bestemt person, ognekter gi opp noe jeg har lovet. Here goes:

1. Ambisjonsnivet mittm senkes. Det er helt greit om jeg ikke rekker bake tre rawkaker, lage middag, vaske ned hele leiligheten, mte alle vennene mine, g ut med sppel, redde verden samt en hel dyrerase, blogge, oppdatere Instagram og svare p samtlige Facebookmeldinger p n og samme dag.

2. Jeg m slappe mer av. Jeg har en til tider ganske stressende jobb, bestende av korte turn-arounds, hasting mellom gater og korte flyturer (som igjen betyr at serveringen m gjennomfres fort og smidig), og jeg merker av og til slike stress-stikk i brystet. Dette gjr meg selvflgelig nervs, og selvom jeg ikke er utdannet doktor, skjnner jeg at dette er beskjeder fra kroppen jeg m lytte mer til. Til vre en person som er ekstremt opptatt av helse og trening, er det p tide at jeg tar tak i dette.

3. Jeg m bruke mindre tid p sosiale medier. Jeg vil ikke engang tenke p hvor mye tid jeg har brukt i mitt liv p scrolle Facebook opp og ned. Hva fr jeg egentlig ut av det, annet enn frustrasjon over hva andre mennesker kan f seg til skrive eller dele, en god og kort latter i ny og ne, og meningsls informasjon som "lol eating at McDonalds, I love fries". Det er selvflgelig fantastisk ha et verkty som Facebook og Instagram som gjr det s ekstremt enkelt holde kontakten med venner verden over, men jeg m bruke disse verktyene til nemligdet; holde kontakt med venner og bekjente, ikke lese meningslse samtaler (som kun gjr meg frustrert) om hvorfor Trump br velges som president eller drlige argumenter for at Ebola-utbruddet i Afrika kun var oppspinn. P dette punktet har jeg allerede startet et enkelt, men svrt effektivt tiltak: jeg har skrudd av notifications p bde Facebook og Instagram, og lyden p WhatsApp, Messenger, mail og Snapchat. Det hres simpelt og betydningslst ut, men damn, det virker. Og livet mitt har blitt betraktelig bedre.

4. Jeg m f mer, og tilstrekkelig, med svn.Jobben min gjr ikke alltid dette like lett, men det er ingen unnskyldning. Alt bunner ut i at jeg er drlig til legge meg. Mitt ml er f minimum 7 timer med svn hver natt, og jeg starter idag.

5. Jeg m holde liv i denne bloggen. Jeg har allerede mange spennende reiseplaner for 2016, og jeg gleder meg til dele mine opplevelser og tanker med omverdenen! I tillegg har jeg tryllet sammen mange gode oppskrifter i det siste, som jeg nsker dele med andre. Med s mye hotelltid/alenetid som jeg har, br det ikke vre et problem poste et innlegg her 3-4 ganger i mneden. Jeg skal gi det et rlig forsk.

6. Og til slutt, noe jeg skal bliendabedre p: vre en snilt og medmenneskelig borger. Jeg er allerede en utrolig snill person (synes hvertfall jeg), og prver spre smil og glede hvor enn jeg gr. Flelsen det gir meg glede andre, enten det er med ord eller gaver, er uerstattelig og litt som dop. Jeg tror fullt og helt p karma, og nsker bygge opp et enormt karmalager for 2016 ved gjre andre glade.

Som vanlig setter jeg meg store, og svrt utfordrende ml, men jeg har likevel troa p at jeg kan f til mesteparten. Om ikke 100%, s hvertfall delvis.

Har du noen nyttrsforsetter?

RELEASED!

Ja, da var det endelig offisielt. Egentlig begynner det bli relativt gammelt nytt n, men tidsklemma herjer livet mitt som aldri fr, noe som har gjort det simpelthen umulig finne tid til rable ned noen ord her til mine <5 flgere.

Etter en Norgesturn med stopp to stopp i Trondheim og et i Stavanger, var det forrige onsdag dags for mine to release flights. Til de av dere som ikke er opplest i flybransjeterminologi, er release flights rett og slett to testflyvninger der man blir evaluert av Purser (som er sjef for cabin crewet ombord). Er Purser fornyd, blir man released, og moroa starter for alvor.

Fr man blir released har man 10 UX flights hvor man utfrer oppgavene til de forskjellige posisjonene ombord (1L, 2L og 2R - Purser er alltid 1R) sammen med en annen erfaren vert/vertinne uten ha ansvar for en dr. Jeg fikk prvd meg i alle posisjonene, og fikk tilogmed sitte i cockpit under innflyvning til CPH og Alicante, to helt unike opplevelser for en hardbarka flyentusiast som meg. huske alle arbeidsoppgavene ombord var vanskelig i starten, men allerede etter kun 1,5 uke som released fler jeg meg tusen gsnger tryggere p meg selv og mine kunnskaper, evalueringer og ferdigheter.

Mine to releaseflights var OSL-ALC og ALC-OSL. Ettersom jeg hadde hatt samme Purser siden min aller frste UX flight kjente hun meg gansje godt allerede, og jeg var ganske sikker p at turene ville g aldeles utmerket, ettersom Purser hadde sett hvor mye jeg hadde utviklet meg p 10 turer og allerede hadde sett meg utfre mye av oppgavene jeg mtte utfre igjen i lpet av mine release flights, var jeg ikke bekymret for at jeg ikke ville bli released.

Og released ble jeg!

Nyter 15 minutter med sol i Alicante mens vi venter p passasjerene.

I ettertid har jeg vrt p n firedagersslinge (slinge betyr at man flyr rundt omkring i Norge og Europa og sover p hoteller over hele vrt vakre land, fr man returnerer til hjemmebase etter 2-4 dager borte) og to dagsturer hvor jeg har sttt p egne bein. Selvom sprsmlene mine fortsatt er mange (og kanskje dumme) er det deilig fle at man endelig har ftt dreisen p det meste. En jobb som fltes ekstremt overveldende for 2 uker siden er idag en jobb jeg gleder meg til dra tilbake til hver dag. Ingen dag er lik, ingen flyvning er lik, ingen passasjerer er like - og det er en deilig flelse ikke vite helt hva jeg gr til nr jeg sjekker inn p Gardermoen i min mrkebl uniform som jeg brer med stolthet. Og sist men ikke minst fr jeg beske kriker og kroker av vrt vakre land jeg mest sannsynlig aldri ville beskt p fritiden.



Midnattsol i Bod.

For yeblikket sitter jeg godt parkert p den ekstremt behagelige sofaen til min tideligere vertsfamilie i Yukon, Oklahoma, USA. Her bodde jeg skoleret 2009/2010, og er, tradisjonen tro, p besk igjen. Jeg har vrt her hvert r siden jeg dro hjem, og 2015 er selvflgelig inget unntak. Etter en lang flyreise med visumkrll, forsinkelser, en ufrivillig overnatting i Detroit og litt for mye lping gjennom flyplasser ankom jeg igr etter over 24 timer p reisefot. N skal jeg nyte USA og kvalitetstid med venner og kjente i n uke, fr der brer tilbake til Oslo for fly ferieklare passasjerer rundt omkring i Europa.

ITS OFFICIAL

Da er det endelig offisielt: jeg er flyvertinne!

Igr fikk vi vingen vr, og noen av oss skal allerede ut fly i dag. Jeg tar meg to deilige (og ganske velfortjente, vil jeg si) fridager, fr jeg ogs kommer til trippe nervst gjennom Gardermoen p lrdag med sommerfugler, nerver og rykende fersk kunnskap pakket ned i bagasjen.

Hele gjengen, minus Siri som dessverre mtte ta eksamen akkurat samme dag.


I gr fikk vi for frste gang bevege oss utenfor husets/leilighetens fire vegger ifrt uniform. Blikkene var lange og mange.

Coffee? Tea?Jeg gleder meg til se nettopp DEG ombord en Boeing 737 over hele Europa!

Jeg kommer til fly over hele kontinentet, og allerede de frste ukene ombord skal jeg s sr som Alicante og s nord som Kirkenes. For en reiseglad foodie som har sett flaut lite av sitt eget land, gleder jeg meg massivt til vre Norgesturist med innslag av Sydenvarme i sommer. Vi har overnattinger over hele landet, noe som legger godt til rette for at jeg fr utforske bde Trondheim, Bergen, Stavanger og andre litt mindre plasser. Det at jeg er 23 r gammel og aldri har satt en fot i Trondheim er igrunn ganske skammelig. Heldigvis gjr SAS noe med den saken. Vi sees!

#AIRHOSTESSINTHEMAKING

si at en flyvertinne skal kunne mye er tidenes underdrivelse.

si at flyvertinnekurs ikke er tidenes morsomste utdannelse ville vrt en lgn.

I lpet av vrt to-ukers Initial-kurs tr jeg nesten pst at jeg har lrt mer enn et helt skoler noensinne har lrt meg. Initialkurset har for det meste besttt av opplring i prosedyrer i henhold til ndssituasjoner, og jeg kan dermed love deg, kjre leser, en ting: om det oppstr en ndssituasjon, noe som er hyst usannsynlig, er du i trygge hender. Et cabin crew er hovedsaklig tilstede i kabinen for DIN sikkerhet, ikke for servere kaffe eller te. Men ettersom det til enhver tid er omtrent 1250 Boeing 737-er i lufta verden over, ville jeg ikke bekymret meg noe srlig for se denne siden av oss som vi er mest drillet i. fly er kjempetrygt, og i en eventuell ndsituasjon har du ingenting bekymre deg for!

Initialkurset har blant annet besttt av opplring i bruk av redningsvester i et fancy svmmebasseng som ga meg grnnskjr i hret. Der fikk vi prve crewvester med kjeledress under (som skulle simulere vekten av uniformen vr) og ve p klatre opp i en life raft og lfte "bevisstlse" kursdeltagere opp etterp. Det var mildt sagt tungt, men med alle andre ting s er teknikk nkkelen til suksess. Frste uke lrte vi ogs om farlig gods (visste du at det er lov med maks to reservebatterier til game boy-en din i veska?), terrorisme, sabotasje og bombetrusler og andre sikkerhetstrusler. Deretter fulgte et to-dagers kurs i grunnleggende medisinsk kunnskap som frisket opp tideligere CPR-kurs. Vi avsluttet Initial-kurset med lre om og ve p prosedyrer i sammenheng med bde planlagte og ikke-planlagte ndlandinger p bakke og vann. Vi hatt en mock-up tilgjengelig, hvor vi har spilt syke, uregjerlige og bevisstlse passasjerer etter beste skuespillerevne, gitt andre kursdeltagere utfordringer ved gjemme oss p do og flight deck under evakueringer og vd p alle mulige prosedyrer. Jeg hper selvflgelig at jeg aldri vil f bruk for min kunnskap angende evakuering p vann, men det har vrt en utrolig interessant og spennende opplring jeg kommer til ha i bakhodet hver gang jeg flyr i fremtiden. Vi har ogs lrt mye ganske spesifikt om fly generelt. Som en over middels interessert person i fly synes jeg naturlig nok det er utrolig spennende lre hva alle deler p flyet heter og hvordan et fly faktisk letter.

Til alles store glede besto alle 16 p kurset (14 flyvertinner og 2 flyverter) eksamen, og igr begynte vi p flytypekurs. Da fikk vi blant annet utforske en Boeing 737-800, til STOR begeisrting for meg selv. Det er ingen hemmelighet at jeg er en hardbarka flyentusiast/flynrd/aviationgeek. spasere rundt det majestetiske flyet og beske en ekte cock-pit var rett og slett en utrolig stor opplevelse for meg, og jeg skal rlig innrmme at jeg fikk gsehud. Det er for godt til vre sant at mitt fremtidige kontor vil vre ombord en Boeing 737 (-600, -700 eller -800) 33,000 fot over bakken!

Mock-up'en! Inni her har vi bde blitt liksom-kapret og utsatt for "rykutvikling" p FWD lavatory.

En 737-800 simulator til venstre og en flysklie til hyre.



Det gjenstr n i underkant av en uke av kurset, ogs flyr vi avgrde, og det er helt sinnsykt tenke p! Tiden har gtt s utrolig fort. Likevel fler jeg meg trygg p jobben, og gleder meg til gjre duties som annonsering, safety demonstration og pning av drer p ekte! Men frst skal jeg (forhpentligvis) f vingen min og et par netter med god svn uten evacuation commands ljomende gjennom hodet.

STORE LIVSFORANDRINGER

Skoleret er over, inntrykkene fra Sri Lanka har blitt et fjernt minne under lasset av de siste ukenes enorme stress og jeg har offisielt startet min reise mot bli flyvertinne for SAS.

En ting som er sikkert og visst, er at jeg sjeldent sitter i ro i mer enn 5 minutter. Og om det er tilfelle, s er jeg enten s dautrtt at jeg browser gjennom Facebook som en zombie, eller s er jeg dypt inne i drmmeland. Med andre ord, det kan vre ganske s tidskrevende sette seg ned p macen, logge inn p blogg.no og komponere et innlegg som svarer til mitt perfeksjonistiske tankesett.

Men n som The American College of Norway, som jeg lover at jeg snart skal skrive litt om, er en del av fortiden og en spennende framtid som flyvertinne for Europas beste flyselskap (visste du at SAS er Europas mest punktlige flyselskap?) str i vente, kommer jeg hyst sannsynlig til ha en hel haug med timer innsjekket p hotell p overnattingsstopp drepe. Og da, mine venner, skal jeg produsere blogginnlegg i fleng.

Akkurat n sitter jeg godt plassert p en stol med hodet fullt av informasjon etter min frste uke p initialkurs. P bare fem dager har vi vrt innom det meste som kan g galt innenfor en flykropp (som er en god del), branntrening og svmmetrening med flyredningsvest. En ting kan jeg fortelle dere: en flyredningsvest genererer tidenes bollekinn.

EVENTYRET ER OVER

To uvirkelige, fantastiske, eventyrlige og litt slitsomme uker p Sri Lanka har dessverre tatt slutt, og vi er tilbake i Norge. Jeg sitter for yeblikket meget dypt begravet i et lass med lekser p strrelse med Mount Everest, s et mer utfyllende innlegg vil komme nr fjellet er besteget. I mellomtiden, her er en liten teaser:


P toppen av Ella Rock, hvor utsikten var s vakker at den ikke kan beskrives.

Utsikten min akkurat n er et farlig tomt word-dokument som skal leveres, helst med noen ord p, i morgen. Ikke et like vakkert syn, vil jeg pst, men jeg kan igrunn bare takke meg selv nr jeg velger reise bort to uker midt i et semester.

BUCKET LIST

Som en person som er utrolig glad i reise og som bruker store deler av tiden p drmme om nye reisedestinasjoner, har jeg naturligvis opparbeidet meg en nskeliste over plasser jeg vil beske. Listen er stadig under endring, men for yeblikket er det disse plassene jeg drmmer mest om:

Macchu Picchu, Peru

Ingen bucket list uten. Macchu Picchu str nok hyst p lista over plasser jeg kribler etter beske. Ettersom sommeren 2015 allerede er ganske fullbooket, har jeg lagt en ls avtale med meg selv om sette mine ftter i den tapte inkabyen i lpet av vren/sommeren 2016.

Angkor Wat, Kambodsja

Angkor Wat har alltid fascinert meg, men da jeg nylig s en dokumentar p NRK (Angkor Wat - Tempelbyens fall) ble jeg trollbundet av tempelets vakre arkitektur og historie.

Praha, Tjekkia

Jeg trenger ikke ndvendigvis reise langt for krysse ut nok en destinasjon p min bucket list. Etter ha blitt fortalt ved gjentatte anledninger hvor vakker byen Praha er, har jeg blitt mer og mer interessert i se den med egne yne.

Maldivene

Kritthvite strender og azurbltt hav - ja, takk!

Wyoming, USA

Wyoming er en plass jeg, av uvisse rsaker, drmt om siden utvekslingsret mitt i Oklahoma i 09/10. Jeg kan ikke forklare hvorfor, men Wyoming er en stat jeg har utrolig lyst til beske. Naturen er jo grunn nok.

Athen, Hellas

Etter ha hatt "Ancient Greece" som fag i forrige semester p the American College of Norway, har min fascinasjon for den greske byen vokst betraktelig. Jeg har aldri vrt i Hellas fr, s landet og dets historie preget av guder og slosskamper er mystisk og spennende.

Rio de Janeiro, Brasil

Jeg beskte Rio i februar 2012, men hadde uheldigvis ikke tid til bli lenger enn 3 dager. Er det en plass jeg vil reise tilbake til, s er det denne.

Marrakech, Marokko

Da jeg og kjresten skulle bestille flybilletter til fjorrets ferie, sto valget mellom Thailand og Marrakech. Valget falt p Thailand, men det betyr ikke at Marrakech ikke lenger er et nsket reiseml. Kombinasjonen av markeder, farger, mat, varme, sand og trange gater gjr at Marrakech er et sted jeg drmmer om.

Pyramidene i Egypt

Jeg har aldri hatt noe stort nske om beske Egypt i seg selv, men pyramidene, DE vil jeg gjerne se med mine egne yne. Helt siden jeg satt skrekkslagen p skolebenken p barneskolen og hrte historier om Tutankhamon og andre faraoer begravd dypt inne i pyramider med diverse forbannelser hvilende over seg, har jeg vrt fascinert av dette verdensunderverket.

Hagia Sofia, Istanbul, Tyrkia

Helt siden jeg slukte Dan Brown's Inferno, har Hagia Sofia (som er nevnt i boka) vrt et sted jeg har lyst til beske. Heldigvis blir dette nsket oppfylt i lpet av kort tid! Imorgen reiser jeg nemlig p skoletur til Istanbul med the American College of Norway. Jeg gleder meg!

Taj Mahal, India

Ingen bucket list uten Taj Mahal. Jeg har aldri beskt India fr, bare lest om Molly Moons (selvflgelig leste jeg Molly Moon som barn!) farlige og spennende reise gjennom landet. Nr jeg tenker p India, tenker jeg p god mat. Ettersom jeg elsker mat, og spesielt indisk, s tror jeg India er et sted for meg.

Galapagos

Galapagos - ogs et sted jeg har drmt om siden barndommen p grunn av et eller annet barne-TV-program. Nr jeg tenker p Galapagos, ser jeg for meg et relativt uberrt sted med et mangfold av dyr - to av tingene jeg versetter mest her i verden.

Dubai, De Forente Arabiske Emirater

Jeg m rett og slett se hva alt dette fuzzet handler om. Hadde ogs vrt kult beske Norge-ya og se gullbiler p hvert gatehjrne.

Og n kommer jeg ikke p mer. Hva str verst p din nskeliste?

INCREDIBLE CURRIES AWAIT

rets kjrestetur med min kjre Fredrik er bestilt, og turen gr til...

SRI LANKA!

Nrmere bestemt Hikkaduwa, p vestkysten.

Vi setter oss p flyet nedover sent i mars, og det kribler i reisefoten allerede. Det er rart hvordan man aldri blir mett p opplevelser, nye inntrykk og nye steder. Jeg har knapt vrt hjemme i tre uker, og jeg er allerede klar for sitte i bilen p vei til Gardermoen med sommerfugler i magen igjen. Jeg krysser fingrene for at tiden gr fort (med studier, jobb og mine utallige andre prosjekter vil nok dette vre tilfellet) og drmmer meg bort til varme sandstrender mens jeg vasser gjennom slaps, snfonner og vanndammer i Oslos gater enn s lenge.

INTERRAIL SURVIVAL KIT

Da jeg og Pia pakket ryggsekken og satte oss p flyet nedover til Malaga, hadde vi ingen tideligere erfaringer med interrailing. Vi hadde heller ikke gjort s voldsomt mye research. Litt av poenget med turen vr var vre spontane, og spontant ble det. Her er noen tips for fremtidige interrailere:

- Pakk s absolutt lite som mulig. Selvom sekken fles lett de frste ti minuttene p ryggen, kommer den til gnage og slite ogfles som en sekk fylt til randen med grstein p slutten av dagen. Husk at du skal ha sekken p ryggen ca. 24/7 samtidig som du vandrer gatelangs. Og da er det greit at du slipper irritere deg over den ene outfiten nederst i sekken som ikke kommer til bli brukt, og som gjr vektsituasjonen betydelig verre.

- Men for all del: heller stor sekk enn liten (sekken i seg selv er jo gjerne ikke s tung). Uansett om du bestemmer deg for ikke handle suvernirer langs veien (som meg), kommer du til ende opp med kjpe suvernirer likevel (som meg).

- En lett sekk er defintivt ogs en fordel om du m ty til lping for rekke neste tog (holdt p kaste min i veikanten under vr togfadese i Madrid).

- Angende klr: jeg er spesielt glad for at jeg pakket med meg ullsokker (hadde dem p meg omtrent 3 dager i strekk) og et svart tyskjrt (150 kroner-ish p H&M). Ullsokkene reddet meg fra fryse til fjell blant annet under nevnte togfadese, og skjrtet kunne brukes til bde hverdag og fest. Et klesplagg, to antrekk - smart.

- Et smart antibaktrielt og kompakt reisehndkle fra HandySize vil spare deg for masse plass i sekken.

- Vi kjpte vr interrailbillett fra www.interrail.eu p Oslo S, men den kan ogs bestilles p internett.

- Last ned appen deres "rail planner", den reddet livet vrt! Appen gir deg mulighet til ske p hvilke togdistanser du nsker innenfor Europas grenser, og fungerer uten internettilgang.

- Det er greit vre obs p at de fleste togene sr i Europa krever plassreservasjon p forhnd. Dette koster rundt 10-15 euro per person, og kommer til vre en like bitter sum med penger betale hver gang, med tanke p at du allerede har betalt for et interrail-pass.

- Ta vrt lille Pariseventyr som kostet oss 110 sure euro til etterretning og reserver plass p tog ut fra Paris s absolutt tidlig som mulig - gjerne flere dager i forveien.

- De fleste tog i Europa (hvertfall flesteparten av de vi tok, spesielt i sr) har nemlig et meget begrenset antall plasser for reisende med interrailpass, og disse fylles opp kjapt.

- Vr derfor s tidlig ute som mulig med reservere plass (hvor kjapt plassene gr er ganske random), og vr alltid forberedt p at du ikke ndvendigvis fr plass p det frste toget videre.

- Jo mer nord vi kom, jo mer tilrettelagt for interrailere ble det. Vi mtte verken betale eller reservere plass p togene i Tyskland, Danmark eller Sverige.

- Det er greit kunne noen ord p sprket til de innfdte i landet - det faktum at vi ikke kunne ordet "tog" p spansk frte til at Pia mtte ty til ungdomsskolefransken sin for finne veien til togstasjonen i Madrid, da vi helt tilfeldigvis snublet over en franskmann.

- Vr reddende engel var defintivt intimservietter. En ndvendighet for en kjapp kattevask p togdoen.

- Ha intimservietter, tannbrste, (en liten tube) tannkrem, deo og andre nskelige skjnnhet- og velvreprodukter lett tilgjengelig verst i sekken. Du kommer til sette meget stor pris p det nr du har en 5-timers togtur foran deg, ikke har tatt en dusj de siste dagene og togdoen ligger kun noen seterader bak deg.

- Og sist men ikke minst: planlegg s lite som mulig! Mesteparten av moroa med turen vr var det spontane i alt som skjedde, og at vi ikke ndvendigvis visste akkurat nr vi skulle dra videre eller hvilke byer vi kom til stoppe i langs veien. Dette gjorde ogs at vi ikke satte oss ned og furtet hver gang vi fikk beskjed om at neste tog ikke gikk om lenge (litt i Madrid, men det gikk fort over). Interrailen vr var et eventyr som tok form langs veien, akkurat som det br vre. Og ikke bli skuffet om du ikke rekker se alt du nsket, det betyr bare at du m ut og reise igjen ved en senere anledning.

...og DET er vel ingen ulempe?

Har du vrt p interrail? Har du noen tips dele med omverdenen?

RETS FRSTE EVENTYR

Allerede knappe 4 dager ut i det nye ret bega jeg og Pia, min trofaste reisebuddy, oss ut p rets frste reise. To dager fr avreise ble enveisbilletten med SAS bestilt til Malaga, med ingen spesifikke planer for reisen videre, annet enn at vi skulle stoppe i Madrid for mte vertsfamilien min fra mitt fantastiske r i Oklahoma i 2009/2010 og Rostock for beske vr venninne og medisinstudent Caroline.


JUST DO IT. And we did. Dette, samt klisjeen "everything happens for a reason", ble raskt turens motto.

Etter en 4-timers flytur p et veldig lite folksomt fly, mtte Malaga oss med 25 varmegrader, srt etterlengtede solstrler og en stillhet en Osloborger bare kan drmme om. Det var tydelig at diverse EU-kriser og lavsesongen hadde satt sine spor. Vi prvde s godt vi kunne nyte hvert eneste sekund med sommerflelse p stranda, vi dristet oss tilogmed til et bad i Middelhavet, fr vi hoppet p toget mot Madrid.


De grne har det godt!


High five for dt.

mte vertsfamilien min i Madrid var like merkelig som det var koselig - gjensynsgleden var stor for begge parter, men mte dem i en europeisk storby var en helt ny setting og opplevelse. Vanligvis er det jeg som besker dem i Yukon, hvor alt er kjent og kjrt for bde dem og meg, men denne gangen mttes vi i en by ingen av oss hadde satt en fot i fr. Det mtes i "min" verdensdel var utrolig gy for en gangs skyld, og det at jeg og reisebuddy ble utnevnt som t-baneguider ga meg flelsen av at det n var min tur til vise fram min del av verden og den europeiske levemten.


Turister med stor T i Madrids strste (?) park.

Etter et hyggelig dgn med min amerikanske familie fylt med latter, sightseeing, mat og glede, hvor vi tilfeldigvis ogs fikk opplevd siste dag av den spanske julefeiringen g av stabelen i Madrids gater, var tiden inne for reise videre. Tideligere p dagen hadde vi booket billetter p 20:30-toget til Barcelona, og planlagt kvelden deretter. Det vi ikke hadde tenkt p, var de enorme menneskemengdene samlet rundt arrangementet vi s p, Three Kings Parade. Denne menneskemengden ble vi nemlig fanget midt i i noe som fltes som en evighet. Med store ryggsekker p ryggen, svetten silende fra hrfestet, mennesker som dyttet fra alle kanter og spanjoler som skjellet oss ut fordi vi angivelig stjal plassene deres, hjalp det ikke beine hele veien til togstasjonen. Vi mistet toget vrt med en margin p et par minutter, og sorgen og frustrasjonen var et faktum. Vi lo og klagde om hverandre i tro Pia og Helle-stil, og ble kjapt enige om at det var en mening bak alt, og at togfadesen vr blir en morsom historie fortelle vre barnebarn om 60 r.


Min kjre vertsmor og oss deltar i Three Kings Parade. Papirbiten ble brukt til fange godteri som ble hevet fra paradedeltagerne til publikum.


Utenfor Madrids kuleste lbutikk. Det VAR s mange tilskuere p paraden atte hjlp.


Man m bare le av slikt i ettertid. Her sitter vi p gulvet (#yolo) p togstasjonen og prver finne ut om verden kommer til g under eller ikke.

Vi hadde en ganske stram timeplan, og mtte vente 10 timer i Madrid p neste tog var ikke en del av den. Dessverre hadde vi ikke noe annet valg enn vente tlmodig p 06:20-toget, og bestemte oss kjapt for at et trstemltid var p sin plass. Fridays ble enstemmig valgt som spisested, og der satt vi helt til de stengte - og enda litt lenger. Da var klokken mellom 01:00 og 02:00, og vi entret vr nye og uvante rolle som uteliggere. Siden toget skulle dra spass tidlig fra Madrid om morgenen, bestemte vi oss for at ta inn p hostell ville frt til undvendig mye styr og stress. Vi begynte derfor vandre fra Santiago Bernabu mot togstasjonen. Om du har vrt i Madrid vet du at dette er en ganske lang gtur. Heldigvis klarte vi dra den utrolig kalde turen ut s mye at den tok 2 timer ved g i snegletempo, ta utallige bilder, lete etter nedtrkket godteri fra paraden tideligere p kvelden og ved ta pauser.


Pia og Helle i et nttskall.


Uteliggere, rett og slett.

Det var ingen tvil om at hjernene vre var trtte etter en dag full av opplevelser og inntrykk. Da vi var om lag 1 km unna togstasjonen og jeg hadde fryst siden det frste minuttet vi tredde inn i vr uvante rolle som uteliggere, inns jeg at ryggsekken min var full av varme klr. Godt innpakket et par minutter senere var humret p vei oppover, og da vi fant en pen Dunkin Donuts klokka 04:30 p natta var vi nrmest i ekstase. Donut og te har aldri smakt s godt. Og da klokka omsider ble 06:20, sovnet vi idet vi satte oss ned i setene vre p toget. Aldri fr har svn fltes s godt. Aldri fr har jeg sovet s tungt. Og aldri fr har 2-3 timers svn gtt s brutalt fort.


Priceless. Lykkeligste yeblikket p lenge.


Slitne, men glade, og endelig framme i Barcelona.

Ettersom vi hadde mistet toget vrt i Madrid, falt hele resten av reiseruten vr videre sammen. Vi hadde nemlig planlagt turen fra Madrid - Paris nye under en over gjennomsnittet god frokost p Starbucks i Madrid. Da vi ankom Barcelona hadde vi ingen anelse om nr neste tog videre ville g, og krysset fingrene for at vi hadde brukt opp alt uhell kvelden fr. Det viste seg at neste tog til Marseille gikk om 6 timer. Til tross for at vi var lettere misfornyd med bli satt enda 6 timer tilbake, forsto vi raskt hvor heldige vi egentlig var. De 6 timene ga oss nemlig rom til nyte en helt fantastisk frokost (med turens beste kaffe) og tid til toure Barcelona som ekte turister i toppetasjen p en turistbuss.


Trtte i trynet, men fortsatt lykkelige.

Det er ingen tvil om at Barcelona er en vakker by, og vi fikk sett mye av den p den knappe tiden vi hadde. Barcelona er defintivt en by jeg skal tilbake til nr jeg slipper g med vinterjakke og backpackersekk p ryggen.


Jeg trenger en palme i stua mi.


Livet uten selfiestick. La Sagrada Familia, designet av Antoni Gaud. Pbegynt i 1883, fortsatt ikke ferdigbygd.

Da klokka nrmet seg avgangstid, tok jeg en titt p Interrail-appen vr (som var helt gratis, og som fungerer uten internett, HALLELUJA) og fant et tog som gikk direkte fra Barcelona til Paris. Og ikke nok med det, det var et lyntog! Lettere desperate etter f plass p dette toget stresset vi som noen gale og ba til hyere makter om at det fantes ledige seter p toget. Vre bnner ble heldigvis hrt. Ekstatiske over at vi slapp stoppe i Marseille (som ville vrt en ganske stor omvei), feiret vi med kjpe mat p en kiosk til over 30 euro (heia konomiske studenter).


Verdens steste lille kopp med cortado var en selvskreven del av luksuslunsjen vr.


En sliten gjeng rett fr ankomst i den franske hovedstaden.

Toget til Paris tok 6 timer, og hadde igrunn ikke vrt s ille om ikke verdens verste far hadde sittet i sammen firrer som oss. Mten han behandlet sin utrolig nydelige snn p vekket et beist inni meg, men svnmangelen fra kvelden fr og et fantastisk mltid sendte meg heldigvis ganske raskt til drmmeland. Der befant jeg meg mesteparten av turen, bortsett fra da jeg vknet av at toetasjerstoget vrt kjrte s fort at jeg trodde det skulle falle fra hverandre. Klokken 22:45 ankom vi Paris, og i tro luksusbackpackerstil valgte vi sove en natt p Holiday Inn. Dette var igrunn ganske langt utenfor budsjettet vrt, men p grunn av total utmattelse og minner fra vr roadtrip p tvers av USA i 2012, hvor vi bodde p nrmest hvert eneste Holiday Inn langs I-40, ble valget enkelt.

Pia har beskt Paris flere ganger fr, for min del var det frste gang jeg satte mine ftter innenfor Paris' grenser (sett bortifra en mellomlanding p Charles De Gaulle ifjor sommer). Siden vi skulle dra videre morgenen etter, kastet vi p oss noen halvrene klr og hoppet i en taxi som tok oss til Eiffeltrnet. Til vr store glede slo klokka midnatt da vi sto der og beundret landemerket, og et ganske s vakkert lysshow bestende av en hel haug blinkende lys startet (bildet av dette ble dessverre sltt av dobbelselfien vr med nevnte trn). Kvelden avsluttet vi med et glass vin, pspandert champagne fra noen fulle menn og lksuppe med et deilig lass ost. Denne dagen ble i ettertid omtalt som "den gode matdagen". Totalt utmattet tok vi taxi tilbake til hotellet, tok tidenes beste dusj (den slo nesten jomfrudusjen etter Roskilde for min del) og nt den fantastisk store og myke hotellsenga i de f timene vi kunne.


En snap sier mer enn 1000 ord.


When in Paris.

Morgenen etter var det tid for reservere plasser p toget som skulle ta oss til Tyskland. Vi hadde p forhnd blitt advart mot togsystemet i Frankrike, men hellet dagen fr ga oss sterke forhpninger om at alt skulle ordne seg. Det gjorde det selvflgelig ikke.

"Two seat resevations for the Paris - Mannheim train at 09:10, please". Damen bak skranken ristet trist p hodet. Tog i Frankrike har nemlig et meget lavt nummer reserverte seter for interrailere, og det lnner seg tydeligvis vre tidlig ute for kapre disse. Dette hadde vi blitt advart mot, men trodde ikke det var noe vi mtte bekymre oss masse for. De tideligere togturene hadde jo gtt relativt knirkefritt. Disse reserverte plassene var selvflgelig allerede booket.

Febrilskt lette damen bak skranken etter andre muligheter for oss. Vi var innom fly, tog innom Belgia, tog innom Nederland, tog innom Kln, buss - ja, alt. Jeg er, som kjent, ikke noe srlig til et morgenmenneske, og frustrasjonen kte i takt med at tiden gikk og 09:10-avgangen nrmet seg. Ettersom vi mtte komme oss videre for rekke beske vr venninne Caroline, bet vi i det sure eplet og betalte full pris (110 euro) for toget til Mannheim, istedenfor en setereservasjon p et senere tog (10 euro). Litt frustrerte unnet vi oss sjokoladecroissant til frokost, og prvde holde fast ved "everything happens for a reason"-slagorden som hadde definert hele turen vr og gitt oss en fantastisk dag i Barcelona.


S frustrert at jeg rett og slett mtte snappe om Skrekkens billettkontor.

det.

Klokken ble 09:10, og toget reiste av sted. Vi var fortsatt litt bitre etter mttet betale full pris for billetten, men etter ha konkludert med at det finnes mennesker som faktisk bruker 110 euro (1000 kroner) p byen p en kveld, senket roen seg, og toget tok oss mot nye eventyr.

I Mannheim fikk vi oss en gledelig overraskelse, og forsto raskt hvorfor Tyskland er Interrail-paradis. Ved alle tideligere togturer har vi mttet reservere seter og betale 10 - 15 euro per person. I Tyskland var ikke dette lenger ndvendig, og billettkjpet tideligere p dagen fltes ikke lenger like ille. Vi hadde jo regnet med mtte betale fr hver togtur i Tyskland ogs. Etter ha bestilt oss mat med min ekstremt rustne tysk, hoppet vi p Berlintoget.

En time inn i togturen begynte folk ringe meg for sprre hvor jeg var. "For vre rlig er jeg ikke helt sikker, et eller annet sted i Tyskland", var svaret. Vi ble informert om terrorangrepet i Paris tideligere p dagen. Jeg hadde nemlig postet et bilde av Eiffeltrnet p bde Facebook og Instagram tideligere p morgenen, noe som vekket uro hos flere. Vi forsto raskt at vi hadde unnsluppet terrorangrepet med litt over en time. Da jeg senere sjekket kartet over hvor angrepet hadde skjedd, grsset jeg. Hotellet vr l kun 1,5 km unna stedet. Vi forsto raskt at togbilletten til 110 euro var verdt hver eneste cent, og konkluderte med at "everything happens for a reason", og takket alle hyere makter for at vi unnslapp Paris fr helvete brt ls.

Toget fra Berlin til Rostock mistet vi selvflgelig med 3 minutter (bokstavelig talt), til tross for at vi beina til riktig plattform s fort vi kunne. Det var surt, men pnet for at vi rakk skvise inn en middag p Vapiano. Vel framme i Rostock mtte Caroline oss p togstasjonen, og ga oss en rask tour av omrdene rundt oss. Resten av kvelden ble tilbrakt p sofaen i leiligheten hennes med te, tyske venner, videre reiseplanlegging, kos og moro. Vi var alle triste for at vi ankom s sent som vi gjorde, men p samme tid fornyd med at vi faktisk kom fram til slutt.


Endelig framme!

Morgnen etter begynte turen hjem brutalt tidlig. Jeg hadde, i kjent Helle-stil, sovnet p sofaen kvelden fr, og ble vekket umenneskelig tidlig av Pia for rekke toget vrt til Hamburg. Hjemreisen var lang, og tok hele dagen. Heldigvis hadde den noen hydepunkter. Jeg fant en 20-pack med l til 100 kroner, vi kjpte parfyme, vi kjrte ferge med toget vrt (!), vi mtte en amerikaner som hadde lrt seg svensk p syv uker og p bussen fra Gteborg til Oslo brukte jeg mesteparten av tiden p peoplewatche en skikkelig skrue om bord.


Lokaltoget fra Kbenhavn til Gteborg tok en hel evighet, og vi ble etterhvert ganske utlmodige.

Vel framme i Oslo konkluderte vi med, som vi ogs hadde gjort ved flere tideligere anledninger, at turen hadde vrt helt fantastisk, og at en lengre og mer omfattende interrail vil skje i framtiden.

Just did it!

Bloggpost om interrailtips kommer i nrmeste framtid.

GUESS WHOS BACK?

Etter ha lekt med tanken om returnere til bloggverdenen i flere mneder, har jeg endelig tatt skrittet. Her vil jeg dele inspirerende og sunne (men samtidig gode) oppskrifter p raw treats og andre stsaker, samt fantastiske reiseopplevelser - to av mine strste lidenskaper.

Og hva passer vel ikke bedre enn innvie bloggen og et nytt reiser med et par bilder fra fjorrets eventyrlige tur til Koh Tao, Thailand?

2015 - bring it on. Jeg er klare for nye opplevelser og inntrykk.




Les mer i arkivet Mai 2016 April 2016 Mars 2016
hits